Interkulturell kommunikasjon - prosjekt

Problemstilling: Er det vanskeligere å kommunisere med en person med ulik kulturell bakgrunn enn en person med lik kulturell bakgrunn?

Metode: Kvalitativ metode. Halvstrukturert intervju og observasjon uten deltagelse.

Teori:

·         Beskrivende kulturforståelse.

·         Dynamisk kulturforståelse.

·         Kulturfiltermodellen.

·         Kulturmodellen.

·         Kulturavstand (Intrakulturell/Interkulturell).

Antall personer: (3-4) For å ta hensyn til etiske grunner er intervjuobjektene anonymisert i prosjektet. 

Plan:

1.     Observasjon 1: Sette gruppen i et rom og lar dem ha en naturlig samtale uten noen påvirkning utenfra. Det er fritt hva de vil snakke om. Siden gruppen allerede kjenner hverandre fra før av antar jeg at de finner noe felles å snakke om veldig fort. Med dette vil jeg observere hvordan disse personene kommuniserer med hverandre med tanke på at de er fra forskjellige kulturer.

2.     Intervju: I denne delen vil jeg vite hvilken betydning kultur har på det de snakker om.

Hva gjør du i fritiden din? (Leser du bøker, hvilke? Hører du på musikk, hva slags? Ser du på serier? Osv.) Endrer kulturen din måten du oppfører deg rundt andre? Bestemmer kulturen din hvilke tema som blir diskutert i en samtale? Prøver du å unngå å snakke om din kultur i en samtale? Hvorfor? Føler du at det er lettere å bli forstått av en med lik kulturell bakgrunn enn en med ulik kulturell bakgrunn? Blir det noen gang brudd i kommunikasjonen på grunn av deres kulturelle bakgrunn?

3.     Observasjon 2: Ut ifra intervjuet vil jeg komme frem til ett tema som alle har til felles og ett tema som alle mener forskjellig om. Først vil jeg be personene kun snakke om det temaet som de har til felles. Jeg vil observere hvordan de kommuniserer med hverandre. Deretter ber jeg dem kun snakke om det temaet ingen har til felles. Blir det vanskeligere å kommunisere nå?

4.     Resultat/Konklusjon: Etter å ha samlet alle resultatene og bearbeidet dem kom jeg fram til at: Ja, det er lettere å kommunisere med en person med lik kulturell bakgrunn, og dette blir vist i observasjon nr.2. Men ut ifra observasjon nr. 1 kan jeg også konkludere at selv om personene har ulik kulturell bakgrunn vil den dynamiske kulturforståelsen gjøre det mulig for disse personene å finne noe til felles. 

Besøk av Oh Mama! Crew/DJ-verksted 6.2

Fredag 6.2 fikk vi besøk av Oh Mama! Crew og vi fikk deltatt på et DJ-kurs. Jeg hadde ikke mange forventninger til kurset siden jeg ikke visste veldig mye om hverken crewet eller DJ-kurset fra før. Jeg hadde forventet at vi elever skulle få lov til å prøve oss ut som DJ, og det gjorde vi! Jeg lærte en del nye ting av dette besøket. Jeg lærte hvordan man kobler til og slår på DJ-utstyret. Jeg lærte også at hver DJ har sin egen stil og sin egen måte å spille på, og de har det veldig gøy når de spiller musikk, både for seg selv og for andre. Oh Mama! Crew delte sin musikk med oss og fikk delt vår musikk med dem.

Det å være DJ er veldig kult og man har det veldig gøy! Men samtidig som man har det gøy må man også være fokusert. I en kommunikasjonssituasjon er DJ avsender, mens folkemengden som hører musikken er mottakeren. Meldingen som blir sendt ut er musikken som blir spilt av DJ. Derfor er det da spesielt viktig for DJ å se hvordan folkemengden mottar musikken deres. DJ kan se hvordan musikken blir mottatt ved å for eksempel følge med på mottakernes kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det viktigste er at både DJ og folkemengde har det gøy!

Besøk av Oh Mama! Crew

Forsøk med en- og toveis-kommunikasjon

Forsøket går ut på:

En deltaker i forsøket tegner en trekant, et rektangel og et kvadrat som henger sammen på en bestemt måte på et stykke papir. Denne deltakeren skal fungere som avsender, og skal nå instruere en annen deltaker, som skal fungere som mottaker. Avsender sitter med ryggen til mottaker slik at han ikke ser resultatet. Mottaker skal tegne figurene etter avsenderes muntlige instruksjon. Det er viktig at mottaker ikke ser originaltegningen. 

kommunikasjonsmodell

Enveis-kommunikasjon: Første del av forsøket er basert på enveis-kommunikasjon. Her får ikke mottakeren lov til å stille spørsmål. Mottakeren må kun tegne etter de instruksene han/hun får av avsenderen. Å være mottaker i en sånn situasjon er frustrerende fordi avsenderen ikke gir mottakeren nok informasjon til å kunne plassere figurene riktig sted på arket. Mottakeren kan heller ikke stille spørsmål og da oppstår det misforståelser og dermed blir instruksene avsenderen gir uklare. Å være avsender derimot gir den personen kontroll over situasjonen. Avsenderen bestemmer selv om han/hun vil gi gode nok instrukser eller ikke. På denne måten blir mottakeren avhengig av avsenderens formidlingsevne. Her spiller støy også en stor rolle og kan for eksempel bryte kommunikasjonen helt ved at mottakeren ikke hører hva avsenderen sier.

Toveis-kommunikasjon: Andre del av forsøket er basert på toveis-kommunikasjon. I motsetning til første delen av forsøket, får nå mottakeren stille avsenderen spørsmål. Nå kan mottakeren få mer presise instruksjoner fra avsenderen. Å være mottaker og avsender i en slik situasjon er ganske lik for nå kan mottakeren stille spørsmål om noe er uklart. Avsenderen har ikke lenger kontroll over situasjonen, men deler den med mottakeren. Ved å stille spørsmål kan misforståelser bli unngått og dermed blir instruksjonene mer presise. Støy kan også avbryte kommunikasjonen, men mottaker kan be avsender om å gjenta det han/hun sa slik at ting blir avklart.

Enveis-kommunikasjon betyr at kommunikasjonen går bare en vei ved at avsender ikke får noe svar av mottaker, mens toveis-kommunikasjon er at kommunikasjonen går begge veier ved at avsender får en respons av mottaker.

Oppgaver til filmen "De andre"

De andre er en norsk dokumentarfilm av Margreth Olin. Filmen er fra 2012 og handler om mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold i Norge. I filmen møter vi Goli, Khalid og brødrene Hassan og Husein. De har rømt fra hjemlandene sine, og har et håp om et bedre liv i Norge. Men på grunn av innvandringspolitikken får de begrenset opphold i Norge og må derfor sendes tilbake til hjemlandet sitt når de har fylt 18 år.

Kilde

Hvordan fungerer innvandringspolitikken i praksis? Er den rettferdig?

En mindreårig som søker beskyttelse og som befinner seg i landet uten foreldre eller andre som har foreldreansvar for den mindreårige har rett til en representant. Representanten har en del oppgaver som vedkommende må utføre til den mindreårige varig forlater landet, fyller 18 år, foreldrene ankommer Norge eller får permanent oppholdstillatelse. Representanten har i oppgave å være til stede under samtaler myndighetene har med den mindreårige, støtte den mindreårige i diverse situasjoner, sørge for at den mindreåriges omsorgsbehov blir ivaretatt, ta hensyn til mindreåriges nasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn og har i tillegg plikt til å høre den mindreårige. 

Det virker som de mindreårige får et bedre liv og flere rettigheter enn de noen gang har hatt i hjemlandet sitt, men dilemmaet kommer når disse asylsøkerne fyller 18 år og må derfor sendes tilbake til det stedet de flyktet fra. Innvandringspolitikken kan kun forsørge og beskytte den mindreårige til den har fylt 18 år, men hva skjer etter det? De mindreårige får et håp om et bedre liv, og dette håpet blir knust når de får vite at de ikke får oppholdstillatelse i Norge. Hva er vitsen med å gi dem håp når det håpet blir tatt fra dem uansett når de fyller 18 år? Hva slags hjerteløs bursdagsgave er det å fortelle en person at de må forlate det landet de hadde drømt om et bedre liv i? Da mener jeg heller at Norge ikke skal gi falskt håp til de mindreårige i det hele tatt. Dette er ikke rettferdig.

Hva kan vi som medmennesker bidra med, slik at Norge kan få mer rettferdig asyl- og innvandringspolitikk?

Som medmenneske kan jeg for eksempel lage en blogg der jeg skriver innlegg om mindreårige asylsøkere der jeg deler mine meninger om hvordan asyl- og innvandringspolitikken bør være. Jeg kan også delta i demonstrasjoner og stemme på det partiet jeg mener har den mest rettferdige innvandringspolitikken. 

Kilde