Interkulturell kommunikasjon - prosjekt

Problemstilling: Er det vanskeligere å kommunisere med en person med ulik kulturell bakgrunn enn en person med lik kulturell bakgrunn?

Metode: Kvalitativ metode. Halvstrukturert intervju og observasjon uten deltagelse.

Teori:

·         Beskrivende kulturforståelse.

·         Dynamisk kulturforståelse.

·         Kulturfiltermodellen.

·         Kulturmodellen.

·         Kulturavstand (Intrakulturell/Interkulturell).

Antall personer: (3-4) For å ta hensyn til etiske grunner er intervjuobjektene anonymisert i prosjektet. 

Plan:

1.     Observasjon 1: Sette gruppen i et rom og lar dem ha en naturlig samtale uten noen påvirkning utenfra. Det er fritt hva de vil snakke om. Siden gruppen allerede kjenner hverandre fra før av antar jeg at de finner noe felles å snakke om veldig fort. Med dette vil jeg observere hvordan disse personene kommuniserer med hverandre med tanke på at de er fra forskjellige kulturer.

2.     Intervju: I denne delen vil jeg vite hvilken betydning kultur har på det de snakker om.

Hva gjør du i fritiden din? (Leser du bøker, hvilke? Hører du på musikk, hva slags? Ser du på serier? Osv.) Endrer kulturen din måten du oppfører deg rundt andre? Bestemmer kulturen din hvilke tema som blir diskutert i en samtale? Prøver du å unngå å snakke om din kultur i en samtale? Hvorfor? Føler du at det er lettere å bli forstått av en med lik kulturell bakgrunn enn en med ulik kulturell bakgrunn? Blir det noen gang brudd i kommunikasjonen på grunn av deres kulturelle bakgrunn?

3.     Observasjon 2: Ut ifra intervjuet vil jeg komme frem til ett tema som alle har til felles og ett tema som alle mener forskjellig om. Først vil jeg be personene kun snakke om det temaet som de har til felles. Jeg vil observere hvordan de kommuniserer med hverandre. Deretter ber jeg dem kun snakke om det temaet ingen har til felles. Blir det vanskeligere å kommunisere nå?

4.     Resultat/Konklusjon: Etter å ha samlet alle resultatene og bearbeidet dem kom jeg fram til at: Ja, det er lettere å kommunisere med en person med lik kulturell bakgrunn, og dette blir vist i observasjon nr.2. Men ut ifra observasjon nr. 1 kan jeg også konkludere at selv om personene har ulik kulturell bakgrunn vil den dynamiske kulturforståelsen gjøre det mulig for disse personene å finne noe til felles. 

Besøk av Oh Mama! Crew/DJ-verksted 6.2

Fredag 6.2 fikk vi besøk av Oh Mama! Crew og vi fikk deltatt på et DJ-kurs. Jeg hadde ikke mange forventninger til kurset siden jeg ikke visste veldig mye om hverken crewet eller DJ-kurset fra før. Jeg hadde forventet at vi elever skulle få lov til å prøve oss ut som DJ, og det gjorde vi! Jeg lærte en del nye ting av dette besøket. Jeg lærte hvordan man kobler til og slår på DJ-utstyret. Jeg lærte også at hver DJ har sin egen stil og sin egen måte å spille på, og de har det veldig gøy når de spiller musikk, både for seg selv og for andre. Oh Mama! Crew delte sin musikk med oss og fikk delt vår musikk med dem.

Det å være DJ er veldig kult og man har det veldig gøy! Men samtidig som man har det gøy må man også være fokusert. I en kommunikasjonssituasjon er DJ avsender, mens folkemengden som hører musikken er mottakeren. Meldingen som blir sendt ut er musikken som blir spilt av DJ. Derfor er det da spesielt viktig for DJ å se hvordan folkemengden mottar musikken deres. DJ kan se hvordan musikken blir mottatt ved å for eksempel følge med på mottakernes kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det viktigste er at både DJ og folkemengde har det gøy!

Besøk av Oh Mama! Crew

Forsøk med en- og toveis-kommunikasjon

Forsøket går ut på:

En deltaker i forsøket tegner en trekant, et rektangel og et kvadrat som henger sammen på en bestemt måte på et stykke papir. Denne deltakeren skal fungere som avsender, og skal nå instruere en annen deltaker, som skal fungere som mottaker. Avsender sitter med ryggen til mottaker slik at han ikke ser resultatet. Mottaker skal tegne figurene etter avsenderes muntlige instruksjon. Det er viktig at mottaker ikke ser originaltegningen. 

kommunikasjonsmodell

Enveis-kommunikasjon: Første del av forsøket er basert på enveis-kommunikasjon. Her får ikke mottakeren lov til å stille spørsmål. Mottakeren må kun tegne etter de instruksene han/hun får av avsenderen. Å være mottaker i en sånn situasjon er frustrerende fordi avsenderen ikke gir mottakeren nok informasjon til å kunne plassere figurene riktig sted på arket. Mottakeren kan heller ikke stille spørsmål og da oppstår det misforståelser og dermed blir instruksene avsenderen gir uklare. Å være avsender derimot gir den personen kontroll over situasjonen. Avsenderen bestemmer selv om han/hun vil gi gode nok instrukser eller ikke. På denne måten blir mottakeren avhengig av avsenderens formidlingsevne. Her spiller støy også en stor rolle og kan for eksempel bryte kommunikasjonen helt ved at mottakeren ikke hører hva avsenderen sier.

Toveis-kommunikasjon: Andre del av forsøket er basert på toveis-kommunikasjon. I motsetning til første delen av forsøket, får nå mottakeren stille avsenderen spørsmål. Nå kan mottakeren få mer presise instruksjoner fra avsenderen. Å være mottaker og avsender i en slik situasjon er ganske lik for nå kan mottakeren stille spørsmål om noe er uklart. Avsenderen har ikke lenger kontroll over situasjonen, men deler den med mottakeren. Ved å stille spørsmål kan misforståelser bli unngått og dermed blir instruksjonene mer presise. Støy kan også avbryte kommunikasjonen, men mottaker kan be avsender om å gjenta det han/hun sa slik at ting blir avklart.

Enveis-kommunikasjon betyr at kommunikasjonen går bare en vei ved at avsender ikke får noe svar av mottaker, mens toveis-kommunikasjon er at kommunikasjonen går begge veier ved at avsender får en respons av mottaker.

Oppgaver til filmen "De andre"

De andre er en norsk dokumentarfilm av Margreth Olin. Filmen er fra 2012 og handler om mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold i Norge. I filmen møter vi Goli, Khalid og brødrene Hassan og Husein. De har rømt fra hjemlandene sine, og har et håp om et bedre liv i Norge. Men på grunn av innvandringspolitikken får de begrenset opphold i Norge og må derfor sendes tilbake til hjemlandet sitt når de har fylt 18 år.

Kilde

Hvordan fungerer innvandringspolitikken i praksis? Er den rettferdig?

En mindreårig som søker beskyttelse og som befinner seg i landet uten foreldre eller andre som har foreldreansvar for den mindreårige har rett til en representant. Representanten har en del oppgaver som vedkommende må utføre til den mindreårige varig forlater landet, fyller 18 år, foreldrene ankommer Norge eller får permanent oppholdstillatelse. Representanten har i oppgave å være til stede under samtaler myndighetene har med den mindreårige, støtte den mindreårige i diverse situasjoner, sørge for at den mindreåriges omsorgsbehov blir ivaretatt, ta hensyn til mindreåriges nasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn og har i tillegg plikt til å høre den mindreårige. 

Det virker som de mindreårige får et bedre liv og flere rettigheter enn de noen gang har hatt i hjemlandet sitt, men dilemmaet kommer når disse asylsøkerne fyller 18 år og må derfor sendes tilbake til det stedet de flyktet fra. Innvandringspolitikken kan kun forsørge og beskytte den mindreårige til den har fylt 18 år, men hva skjer etter det? De mindreårige får et håp om et bedre liv, og dette håpet blir knust når de får vite at de ikke får oppholdstillatelse i Norge. Hva er vitsen med å gi dem håp når det håpet blir tatt fra dem uansett når de fyller 18 år? Hva slags hjerteløs bursdagsgave er det å fortelle en person at de må forlate det landet de hadde drømt om et bedre liv i? Da mener jeg heller at Norge ikke skal gi falskt håp til de mindreårige i det hele tatt. Dette er ikke rettferdig.

Hva kan vi som medmennesker bidra med, slik at Norge kan få mer rettferdig asyl- og innvandringspolitikk?

Som medmenneske kan jeg for eksempel lage en blogg der jeg skriver innlegg om mindreårige asylsøkere der jeg deler mine meninger om hvordan asyl- og innvandringspolitikken bør være. Jeg kan også delta i demonstrasjoner og stemme på det partiet jeg mener har den mest rettferdige innvandringspolitikken. 

Kilde

Blogganalyse av selvvalgt blogg

http://lindastuhaug.blogg.no/

Forfatteren av denne bloggen heter Linda Stuhaug. Hun er en jente fra Naustdal på 20 år som har lidenskap for sunn livsstil. Hun er nyutdanna personlig trener, og bruker bloggen sin til å skrive om helse, trening, sunn mat og bakst. Målgruppen for denne bloggen er unge mennesker, men også middelaldrende folk. Bloggeren reklamerer åpent for produktene hun bruker i teksten og har til og med lagt til link på hvor man kan få kjøpt disse produktene. I tillegg har hun også annonser på bloggsiden sin. I de fem siste blogginnleggene har hun skrevet om mat og bakst (oppskrifter), og treningsklær.

Pilene viser eksempler på link til produkter

Forsiden til bloggen

Forsiden til bloggen er ganske enkel og fin. Hun bruker varm rød/rosa farge på en hvit bakgrunn. Dette gjør at mottakeren ikke blir distrahert, men i stede fokusere på meldingen i teksten. I tillegg har hun valgt å vise noen av matrettene/baksten hun har laget, dette gir mottakeren et hint om hvilke tema denne bloggen tar for seg.

Avsenderen har valgt å plassere innleggene sine i midten av siden med det nyeste innlegget øverst. Til venstre for innleggene har hun en liten "om meg" boks med et bilde av seg selv over. Til høyre for bilde og rett over innleggene finner vi oversikt over blant annet oppskrifter og hvor leserne kan finne avsenderen på sosiale medier. Det sistnevnte viser oss at avsenderen ikke har noen problemer med å få nærmere kontakt med leserne sine utenfor bloggen. Plasseringen av innleggene og fargene som gjentar seg i hvert innlegg skaper en ryddig og enkel rytme i teksten.

I dette innlegget ser vi hvordan avsenderen har brukt informasjonskobling i teksten sin. Her får mottaker først informasjon gjennom underoverskriften, og deretter et bilde som utdyper denne informasjonen. Under bildet får mottakeren en utvidelse av informasjonen fra både underoverskrift og bilde ved å fortelle leseren hva hun/han trenger for å få laget denne retten. Alt dette skaper et harmonisk samspill i teksten.

Tre eksempler

Ved hjelp av disse tre eksemplene kan vi se at avsenderen bruker en vennlig tone i teksten sin og er glad for å dele sine erfaringer og tips med mottakerne. Bortsett fra "om meg"-boksen skriver ikke avsenderen mye om seg selv i innleggene sine. Hun fokuserer mest på mat og sunn livsstil, og på grunn av dette kan vi si at denne bloggen er mer som en temablogg enn en personlig blogg. 

"Eg har en brennande lidenskap for sunn livsstil som eg ønsker å spre her på bloggen: helse, kosthold, trening og matglede."

Avsenderen oppdaterer bloggen sin nesten hver dag med nye oppskrifter og tips. Ut ifra sitatet ovenfor kan mottakeren lett forstå hvilke interesser avsenderen har. Avsenderen er opptatt av sunn livsstil og det er nettopp derfor hun skriver blogg. Gjennom bloggen sin vil avsenderen spre kunnskap, tips og oppskrifter som mottakerne kan ta til nytte av.

Eksempel 1

Eksempel 2

Denne bloggen er ikke bare interessant for folk som vil leve et sunt liv, men også for folk som leter etter enkle og gode oppskrifter. Mottakerne som kommenterer er folk som ikke kjenner avsenderen personlig, men som har gjerne fulgt med på bloggen i en god stund. Eksempel 2 viser oss at avsenderen inspirerer leserne til å lage mat og leve et sunt liv. Denne bloggen er den perfekte motivasjon til å begynne å leve sunt, derfor er det mange i kommentarfeltene som kommer med positive kommentarer. I tillegg til positive kommentarer, kommenterer også folk hvis de lurer på noe angående bloggen og/eller innlegget. Avsenderen er veldig åpen for tilbakemeldinger og kommentarer, og dette ser vi ved hjelp av eksempel 1.

Avsenderen responderer til alle slags kommentarer og forklarer ting hvis noe er uklart i innleggene hennes. Dette gjør at avsenderen virker som en ekte og genuin person som virkelig bryr seg om leserne sine. 

Budskapet til avsenderen er å gi tips om et bedre og sunt liv. Dette setter mange stor pris på, inkludert meg. Jeg mener at bloggen hennes kommuniserer bra og budskapet blir fremstilt på en oversiktlig og rydde måte som ikke forvirrer eller distraherer leseren. 

Bloggsjangre + eksempler 16.01

Videoblogg er en blogg som kommuniserer med levende bilder. 

Eks: BFvsGF

Organisasjonsblogg er en blogg der hvor en organisasjon legger ut sine interesser og/eller meninger. 

Eks: Skatteetatens blogg

I en Temablogg blir det skrevet om et bestemt tema eller et emne.

Eks: blogg om musikk (musikkbloggen)

Personlige blogg er en blogg der avsenderen for eksempel skriver om hverdagen sin, dette kan sammenliknes med en slags offentlig dagbok. 

Eks: Ragnhilds Hverdagslykke

Reiseblogg er en reisedagbok som vi kan lese på nett.

Eks: Din drømmereise Blogg

Rosablogger er en blogg der hvor en ung jente/gutt skriver om seg selv og sin hverdag.

Eks: Caroline Berg Eriksen

Ekskursjon til Villa Grande 5.12

Idéen om det norske har endret seg gjennom 200 år. Det jeg fikk inntrykk av fra forestillingen var at 200 år tilbake tenkte man mest på hvordan man kunne fremme Norge som en nasjon på best mulig måte. Nå er det mest fokus på individer i samfunnet og deres rolle i Norge. For meg er typisk norsk å feire 17. mai, sette pris på den vakre naturen, dra på hyttetur, spise fisk og brunost, bli russ og være opptatt av likhet og frihet. Og for meg er selvstendighet, ytringsfrihet, demokrati og likestilling noen typiske norske verdier.

Kilde